Historie

GRUNNLEGGELSEN

Kristensamfunnet ble etablert 16.september 1922. Etter den første verdenskrig lå store deler av Europa i ruiner. Særlig yngre mennesker søkte et nytt ståsted og en religiøs fornyelse. En gruppe unge teologistudenter og yngre prester fra både protestantisk og katolsk side søkte råd hos antroposofiens grunnlegger Rudolf Steiner for å få hjelp til å fornye det religiøse liv. Rudolf Steiner ga råd og hjelp. Han var selv ikke prest og presiserte at det ikke var hans oppgave å virke i et religiøst samfunn. Så Kristensamfunnet begynte med en gruppe på 45 nyviede prester, tre kvinner og resten menn. De ble sendt ut til ulike byer i Tyskland, Sveits og Østerrrike for å etablere noe som ingen før hadde hørt om. Mange av dem hadde verken husrom eller kirkerom der de kom. De kom med en ny, kristen impuls, en ny organisasjonsform og sju fornyede sakramenter. Og fra denne idealistiske start har så Kristensamfunnet spredt seg som en bevegelse for religiøs fornyelse i verden. Norge fikk sin første menighet i 1927, og var dermed tidlig ute med å knytte seg til denne nye kristne impulsen. Nå er det menigheter i alle verdensdeler, i New Sealand, Australia, Japan, Syd-Amerika, det afrikanske kontinent, USA, Canada og i de fleste land i Europa. Fra grunnleggelsen av og fram til nå er det viet i overkant av 800 prester.

FRIHET

Kristensamfunnet er åpent for alle og forutsetter ikke et forhold til antroposofien eller andre impulser som Rudolf Steiner ga. Tekstene i sakramentene bygger på en forståelse av Det nye Testamentet og Kristus sin gjerning.

Prestene har lærefrihet og står selv ansvarlig for innholdet i forkynnelsen, og alle som søker til Kristensamfunnet har frihet i sin religiøse søken. Utgangspunktet er enkeltmennesket sitt ståsted, den individuelle erfaring og forståelse.

SAKRAMENTENE

Kristensamfunnet har sju sakramenter. Noen er knyttet til de fasene i et menneske-liv som viser hen til vår jordiske natur, så som fødsel, overgang fra barn til voksen, og dødsfall. Andre står i knutepunkt i livet der man skal ta et individuelt valg. De sju sakramenter er:

• Menneskevielsens handling, som er vår gudstjeneste med nadverd, og midtpunktet i vårt sakramentale liv.
• Barnedåp, for nyfødte og opp til konfirmasjonsalder.
• Konfirmasjon, for ungdom i 8. og 9. klasse. Ungdommene må være døpt før de blir konfirmert, og vi godtar alle kristne dåper.
• Samtalens sakrament, også kalt skriftemål. Dette må ikke forveksles med det katolske skriftemål. Samtalens sakrament er vår form for sakramental veiledning for de som søker råd i en vanskelig eller spesiell livssituasjon.
• Ektevielse. Det er et sakrament som henvender seg til to av ulikt kjønn. Kristensamfunnet internasjonalt arbeider med temaet vielse av likekjønnede par.
• Prestevielse. Dette mottar man etter en forberedelsestid ved noen av Kristensamfunnet sine utdanningssteder. Først må ledelsen av Kristensamfunnet internasjonalt ha anerkjent vedkommende som kandidat til presteyrket.
• Så har vi Den siste Olje, som blir gitt til en døende som hjelp og støtte i den siste livsfasen. Vi har i tillegg flere ritualer i forbindelse med dødsfall, og selvfølgelig også bisettelse eller begravelse.

I tillegg har vi Søndagshandlingen for barn, som er en kort gudstjeneste for barn fra skolealder av og fram til konfirmasjonen. Den gir barna muligheten for å oppleve det sakramentale i en form tilpasset deres alder.

For flere detaljer kan man henvende seg til den enkelte menighet eller en av prestene.