Med Palmesøndag går vi inn i Den stille uken. Til å begynne med er det egentlig ikke stille. Det er mye som skjer, både på det ytre- og det indre plan. Folket er i ekstase når de tar imot Jesus i Jerusalem. Templet renses. Jesus forbanner fikentreet. Jesus strides med fariseerne og jødene. Judas kjemper sin indre kamp. Og så Skjærtorsdag: Et stille rom. Nattverden innstiftes. Deretter Langfredag: Jesu dødskamp.
Det er dramatikk overalt. Noe nytt vil inn i verden, Kristus vil inn i verden. Det er forbundet med kaos og krise.
Vi står i dramatiske tider, vi også. Mye som var, er blitt annerledes. Unntakstilstand preger verden, også oss. Er det mulig å feire Påsken i år? Ja, vi vet det blir Påske! Det blir Oppstandelse, men veien dit synes å være mere kronglete enn noen gang før.
Hvor er Kristus i det hele? Hvordan finner vi Hans nærhet?
Det gjør inntrykk å erfare hvordan Jesus Kristus møter Påskebegivenhetene. Han møter alt med ydmykhet.
Helgen før Koronatiltakene ble innført og Norge stengte, var Kristensamfunnet samlet i Hamburg. Der var det prestevielse. Fem ble viet! Siebener Kreis var til stede, og over 80 prester, samt medlemmer og venner fra Tyskland, Nederland, Finland og mange andre deler av verden var reist dit, var samlet. Det var både festlig og høytidelig. Vi var samlet i kirken i Hamburg sentrum. Der henger et alterbilde (format:175/260!) malt av Margarita Woloschin. Det avbilder Treenigheten: Gud Fader øverst, i blått, Ånden, i hvitt og gult, mot midten. Fra midten og nedover vises Sønnen, med blålilla drakt, i ett med korset. Selve Kristus- skikkelsen utstråler ydmykhet, åpenhet, viser ingen egenvilje, er naiv, hengivende og inviterende, lett og fri, på dette bildet
Menneskelivet og Kristi vei krysser hverandre i Påsketiden. Kristus blir helt og fullt menneske. Vi mennesker åpner oss for det guddommelige. Møtet med Kristus, Kristi møte med oss, kommer til syne i Påsken og gir våre liv mening. Gir mening i alt vi står oppe i og møter.
Daan Ente